Av pastor Elias Aardal
"Dere skal ikke kvie dere for å reise fra det dere eier. For det beste som fins i hele Egypten, det skal tilhøre dere." 1. Mos 45:20
Å forlate det en eier er ikke alltid like lett. Det kan koste kamp. Vi vil tviholde på det som vi har.
Dette kommer klart til uttrykk, også når en får kall fra Gud til å bli kristen. Da kommer fristeren nettopp med påstandene om alt som en må forlate og usikkerheten om hva en får igjen. Det blir en indre kamp om det en eier og det som synes mer usikkert. Det kan bli spørsmål om vennskap, fornøyelser og mye annet. Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får.
Det er toner vi kjenner til. Men det som fristeren ikke gjør oppmerksom på, er hva vi får i eie om vi følger Jesu kall. Israelerne ble lovet det beste som fins i Egypten. Jesus lover oss det beste som fins både på jord og i himmelen.
Det er ikke nødvendig å bekymre seg for det en må forlate. Det vi får igjen er av en langt høyere kvalitet. Det beste som fins er en frelst sjel. Det beste som fins er fred og glede i Den Hellige Ånd. Det beste som fins er et evig håp om en evig herlighet hos Gud.
(Fra andaktsboken "Åndelige duggdråper," utgitt på eget forlag i 1983 av pastor Elias Aardal. Aardal døde på slutten av 80-tallet)