Mer enn 500 opprørssoldater i Den demokratiske republikken Kongo er blitt frelst og døpt de siste månedene! Dette er ikke nyheter du leser i dagsavisene!

Athanace Habimana, pastor i Hekima Baptist Church i Goma, er leder for Baptistunionen i Øst-Kongo. I et nært samarbeide med Sørstatsbaptistene har de satset på et svært risikofylt misjonsoppdrag: Å nå opprørssoldatene med evangeliet. Med fare for egne liv har de beveget seg inn i områdene hvor opprørssoldatene holder til, og der har de forkynt evangeliet for dem. Resultatene har ikke uteblikk. Til nå har mer enn 500 overgitt sine liv til Jesus, og har latt seg døpe. Flere steder leder nå tidligere opprørssoldater bibelstudier inne i jungelen. Mannen i midten på bildet er Kangenga Banganyigabo, er en av dem.

Det er den kongolesiske pastoren Pascal Ndiho, som koordinerer de farefulle reisene inn til opprørsoldatene. Han må innhente tillatelse fra deres ledere for å kunne snakke med dem, men dette har på mirakuløst vis latt seg gjøre.

La oss be for dette arbeidet, og at mange flere av disse opprørssoldatene får høre evangeliet og bli frelst, døpt og lagt til menighetene. Fra: http://www.bjornolav.blogspot.com/

Lenge før araberne invaderte Nord-Afrika bodde berberne (bildet) her. De bodde langs strendene ved Middelhavet. Nå må du opp i avsidesliggende landsbyer i Atlasfjellene, gjerne veiløse områder som gjør det svært vanskelig å nå dem med evangeliet. Men i den tidlige kristne tiden var det en blomstrende kristen virksomhet lands Middelhavets strender. Så kom araberne. De invaderte både landområdet og livene til de som bodde her.

Det er antatt at det bor 25 millioner berbere i området som kalles “Berber-land”, et område med mye fjell kalt Maghreb, som betyr soloppgang på arabisk. Vi snakker om den vestlige delen av Nord-Afrika. Det finnes flere hovedgrupper blant berberne, som har sine særtrekk skapt av geografi, kultur og språk. Å komme inn i dette området er en historie for seg selv. Som sagt: veiløst for det meste. Her finnes ingen bensinstasjon, ikke noe elektrisitet, mange av dem snakker kun sin egen spesielle dialekt. Mange er analfabeter, og den eneste måten å nå dem med evangeliet på er gjennom en muntlig overlevering. Ikke på et eneste et av de språkene berberne snakker finnes det en hel Bibel. Bare noen få evangeliedeler.

Nå satser misjonærer fra Sørstatsbaptistene å nå dem med evangeliet. Her kan ingen moderne hjelpemidler brukes. Fordi det ikke finnes elektrisitet kan man ikke forsyne dem med kassetter eller dvd’er, heller ikke vise dem for eksempel Jesusfilmen. Her er det bare mulig å nå en og en gjennom samtaler, eller forsøke å samle grupper. Men så kommer språkproblemene. Det å finne en god tolk er nesten umulig.

Men berberne ble nådd i den første kristne tiden. Så det må være mulig å gjøre det i dag også. La oss be for disse djerve og uredde misjonærene som nå går i gang med denne store oppgaven.

Baptister i Egypt opplever en bemerkelsesverdig fremgang! Bible Baptist Denomination som ble stiftet i 2003 med to menigheter og 80 medlemmer, har nå seks år senere 26 menigheter og 7.000 medlemmer. Hovedkvarteret ligger i den eldgamle byen Aleksandria, den nest største byen i Egypt, og der har de likesågodt fått godkjennelse av selveste presidenten og regjerningen og har dermed legal status i dette nord-afrikanske landet med muslimsk majoritet.

Grunnleggeren og lederen for Bible Baptist Denomination, Butros Falatos, har i samtaler med generalsekretæren i Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam, gitt uttrykk for at baptistene i Egypt har et stort behov for å utvikle sin egen identitet. Ikke-koptiske og ikke-katolske kirker i Egypt faller normalt under en sekkebetegnelse, som inkluderer både baptister, presbyterianere, metodister og andre protestantiske grupper. Dermed er det vanskeligere å få råderett over eiendom, noe som er viktig om man skal drive virksomhet i et muslimsk land.

“Vi håper og ekspandere og vokse, og evangelisere hver landsby i Egypt,” sa Butros Falatos, som er en tidligere forretningsmann. Han solgte sine ni gullsmedforretninger og et bygningsfirma, og gav pengene inn i den nye sammenslutningen av baptistmenigheter i landet!

“En del av tjenesten vår er å hjelpe de fattige og trengende,” forteller Butros Falatos.

Et landområde nord i Egypt er kjøpt og skal brukes i denne sammenhengen. Her skal jorda dyrkes og inntektene brukes i humanitært arbeid.

Baptistene i Egypt er frimodige i å forkynne evangeliet. Frem til nå har det ikke vært noen konfrontasjoner med landets muslimske befolkning, men de er klar over hvor vanskelig situasjonen er for landets kristne minoritet.

I mangel av bilde av Butros Falatos, ser du pastor Sam Sadek, en egyptisk bapistpastor fra Virginia, som var tolk for Falatos når han var i USA nylig.

Torsdag morgen landet veteranmisjonæren Liv Godin (91) i Norge etter å ha flyktet fra Kongo.

– Det er både godt og vondt å være hjemme i Norge, sier Liv Godin til Vårt Land. Hun er glad for tryggheten hun opplever, men er svært bekymret for det misjonsarbeidet hun leder i Kongo.

Trusler.
I forrige uke fikk veteranmisjonæren i Kongo kontakt med sin familie i Norge via en satelittelefon. Hun fortalte om en dramatisk og truende situasjon i Bili i Kongo. Geriljasoldater fra den ugandiske opprørsgruppen Lord´s Restistance Army herjer i nabolandet Kongo. Godin hadde fått konkrete drapstrusler fra opprørerne.

– Jeg fikk beskjed om at soldatene ville komme til Bili neste dag. Målet var å plyndre meg og mitt arbeid. Jeg vet at disse folkene dreper uten å blunke. Siden jeg ikke har mye penger jeg kan gi dem, fryktet jeg at jeg ville ende mine dager hvis jeg ikke kom meg unna, forteller hun.

Flyflukt.
Bili er en avsidesliggende by i Kongo. Niesen Lise Kyllingstad i Norge satte seg i sving for å få tanten i sikkerhet.

– Et alternativ var å frakte henne 25 mil på motorsykkel. Men når hun er 91 år, sier det seg selv at dette var en svært vanskelig fluktmåte. Heldigvis hadde flymisjonen MAF et fly i området. Dette ble omdirigert, slik at de fikk hentet henne før oppførerne kom, sier Liv Kyllingstad, som til daglig er misjonskonsulent i Baptistsamfunnet. Men siden Liv Godin ikke er baptistutsending, har hun ikke noe formelt ansvar for henne.

– Når det oppstår slike dramatiske situasjoner, ser vi selvsagt bort fra de formelle sidene. Nå har Baptistsamfunnet stilt sine administrative ressurser tilgjengelig for å få henne i sikkerhet, sier Lise Kyllingstad, som understreker at det er tanten hennes som betaler utgiftene til flyflukten fra Kongo av egne midler.

Tredje flukt.
Liv Godin kom til Kongo som misjonær første gang i 1964. To ganger tidligere har hun også blitt tvunget til å rømme fra landet.

– Første gang ble min mann og jeg holdt som gisler. Men da han ble syk, slapp de oss fri, sier hun om flukten fra Kongo i 1965. I 1996 måtte hun igjen flykte. Da gikk hun til fots i flere dager for å komme seg ut av landet.

– Jeg hadde ikke tenkt å reise hjem i år. Jeg hadde planlagt en ferie til neste år, men nå blir det nok til at jeg må være i Norge litt lengre, til situasjonen har roet seg i Kongo, sier 91 år gamle Liv Godin til Vårt Land. (Fra: www.vl.no)

Pensjonistmisjonær Liv Godin er nå truet av Lord’s Resistance Army (LRA), som er en svært voldelig gruppe. De har for tiden tilhold i den nordøstre delen av Kongo, som av den grunn regnes som farlig å oppholde seg i. De siste meldingene tyder på at gruppen nå orienterer seg i retning Bili, og Godin velger derfor å evakuere. Hun ble hentet ut med et fly fra Bili på torsdag. Husk å be for våre venner i Kongo.

Colony Baptist Church i Missouri, Texas har adoptert en folkegruppe i Senegal. Menigheten satser på et langtidsengasjement hvor målet er at menigheter grunnlegges etter nytestamentlig mønster, og selv begynner å sende ut misjonærer. For å nå dette målet har Colony Baptist Church sendt ut team fra menigheten. Folkegruppen det er snakk om heter Mankanya.

Bakgrunnen for menighetens adopsjonsprogram starter egentlig med Mark Deans foreldre. De var misjonærer og Mark som er pådriveren i dette nye pionerarbeidet tilbrakte 10-13 år som misjonærbarn. Etter at hans far døde ute på misjonsmarken, kom hans mor hjem til USA. Men Mark kunne ikke glemme “de som ventet på evangeliet!” Fordi han selv hadde førstehånds kjennskap til og satte pris på mennesker fra andre folkegrupper, så kjente han Guds kjærlighet brenne for de fortapte.

“Jeg har lært at Gud gjør store ting gjennom skrøpelige redskaper,” sier Mark Dean, og legger til: “Mest av alt har jeg lært å sette pris på den kjærlighet, ydmykhet, offer og hengivelse som man ser i livene til våre misjonærer.”

Adopsjonen av denne folkegruppen i Senegal har økt misjonsiveren i Colony Baptist Church. I stedet for å sette sin lit til at andre reiser ut på misjonsmarken, sender de nå sine egne folk. Det gir en nærhet til arbeidet som man ikke får på annen måte. Menigheten ønsker å være en Gudsrike-orientert menighet, og ønsker å være lydige slik Gud leder dem.

Mens de arbeidet med denne folkegruppen i Senegal oppdaget de at en annen annen menighet innenfor nettverket av Sørstatsbaptistene opplevde seg kallet til samme gruppe! Det var Bethel Baptist Curch i York i South Carolina. Disse to menighetene går nå sammen om adopsjonen, og begge sender ut misjonsteam. Wycliffe Bible Translators hjelper til med nødvendig materiell.

Mark Dean er opptatt av at små menigheter kan tjene en stor Gud! Det er ikke størrelsen på en menighet som tilsier om man kan satse på misjon eller ikke. Alle menigheter burde være misjonsmenigheter, mener Mark Dean og har opplagt et poeng i det. Når Colony Baptist Church startet opp sitt misjonsarbeid for to år siden hadde menigheten rundt 100 medlemmer. Etter den tid har også menigheten opplevd å vokse på hjemstedet. 16 av menighetens medlemmer har vært på teamreiser til Senegal, og hjemme i USA kommer menigheten sammen for å be, planlegge og forberede seg på slike teamreiser. De lærer seg også språket.

Kanskje en ide for en norsk menighet dette?

Bildet: Mark Dean (i grønn tskjorte), sammen med Danny Blake og David Mosher fra Colony Baptist Church. Her drikker de te med en gruppe fra Mankanya folket i en landsby i Senegal.

Da Gud kalte Frank og Diane Shaw (navnene deres er fingerte) til å starte en husmenighet i Paris, ante de ikke hva det var de var i ferd med å komme inn i. Ekteparet Shaw som er i slutten av 40 årene, avsluttet sine yrkeskarrierer i Ohio, solgte huset og dro ut som misjonærer fra Sørstatsbaptistene. De hadde lenge følt et kall for å nå en nord-afrikansk folkegruppe som kalles Kabyle Berbers. Lite ante de at det var til Paris de skulle for å nå dem med evangeliet der! Her finnes nemlig den største gruppen av dette folket utenfor Nord-Afrika, nemlig 500.000 mennesker. Ekteparet Shaw skaffet seg en to roms leilighet i Paris, og grunnla menigheten i juni 2001 med en håndfull mennesker fra denne folkegruppen.

I løpet av seks måneder vokste den lille forsamlingen til 50, så 60 og så 70 mennesker. Hver søndag er deres leilighet fullpakket av mennesker.

- Det var Kabyle Berberne selv som tok folk med seg til møtene. De var så hungrige etter å høre Guds ord. De bestemte seg for å samles til bønn på mandager, torsdag for bibelstudier og søndag for gudstjenester. De som etter hvert ble døpt ble døpt i badekaret vårt, forteller Frank Shaw.

Våren 2003 var de simpelthen for mange til å fortsette å møtes i Shaw familiens hjem. Dermed fikk de leie rom i en kirke i nærheten. De kaller seg nå: Kabyle Evangeliske Baptistkirke.

Tenk hva Gud kan gjøre gjennom moderne Priskilla’er og Akvinas’er! Du husker sikkert Priskilla og Akvilas som vi blant annet leser om i Apgj 18.

Bildet er hentet fra det muslimske markedet i Saint-Denis, en forstad til Paris. Folkemengden her utgjøres stort sett av mennesker fra Nord- og Vest-Afrika. (Foto: Don Graham/Baptist Press) Fra: http://bjornolav.blogspot.com/

I disse dager har det kommet ut en ny bok om Liv Kyllingstad Godin. Den nå 90 år gamle misjonæren er fortsatt ivrig og brennende for Kongo og misjonsarbeidet. Det er Øystein Mikalsen som har skrevet biografien om Liv, og den er utgitt på Hermon forlag. Når boklanseringen er over, vil Liv K. Godin reise ut igjen til Kongo, opplyser Det Norske Baptistsamfunn. Det er mange oppgaver som venter henne der, blant annet fullførelsen av helsesenteret i Bili, hvor Liv er bosatt.

Sørstatsbaptistene har en lang og god praksis med å sende nødhjelp til mennesker som lider rundt om i verden. Gjennom sitt nødhjelpsarbeid rykker de inn i katastrofeområder med både mat, medisiner, tepper, telt, vannrenseutstyr og byggematerialer. Forløpig har man bidratt med over 3. mill. til offrene for katastofen i Burma og i Kina. For kort tid siden sendte man også en større mengde med mat til det afrikanske landet Zimbabwe, som er rammet av matmangel.

I løpet av 2007 ble 14.000 mennesker døpt gjennom baptistenes virksomhet i det Afrikanske landet Uganda. En av Sørstatsbaptistenes misjonærer i landet forteller om hvordan de ved en anledning gravde et lite dåpsbasseng i sand og jord, som ble fylt med ganske skittent vann. Der ble 35 mennesker døpt, etter å ha tatt imot troen på Jesus Kristus. Han forteller videre at det er de lokale pastorene som døper de nyfrelste, ikke misjonærene. Man er veldig bevisst på at de nye kristne må knyttes til det lokale arbeidet.