Urovekkende opplysninger om situasjonen til baptistene i Usbekistan, kom frem i rapportene som ble avgitt i forbindelse med den 53. kongressen for Den euro-asiatiske baptistføderasjon, som nylig ble holdt i Moskvas baptistkirke (bildet).

De 62 delegatene fra 11 nasjoner brukte mye tid på å be og ha fellesskap med hverandre. Kongressen var i sin helhet avsatt til å fokusere på misjon og evangeliseringsarbeid. Pastor Viktor Krutko fra Hvite-Russland skal nå lede arbeidet i Den euro-asiatiske baptistføderasjonen. Han tar over etter pastor Vyacheslav Nesteruk fra Ukraina som har fullført sin periode som president for denne føderasjonen.

Delegaten fra Usbekistan kunne fortelle at det for tiden vises to filmer på usbekisk TV, begge tekstet til russisk og usbekisk. En film er laget om Pavel Peichev, som er leder for baptistunionen i Usbekistan. Han fremstilles som kriminell, samtidig som det vises bilder av ham og menigheten han er pastor for. Billedmaterialet forøvrig er satt sammen av bilder fra ulike karismatiske menigheter, og viser noe av de merkelige manifestasjonene som preger noen av disse. Dette billedmaterialet har overhodet ingenting å gjøre med pastor Peichev eller hans menighet. Filmen er ment å fremstille baptistene som en farlig sekt, som folk må holde seg unna.

Den andre filmen handler om en eldre kvinne som dro til Russland og ble en kristen der. Når hun kom tilbake til Usbekistan viste hun stor iver etter å vitne for familie og venner. Til tross for at hun ble advart, fortsatte hun med dette. Så blir hun påkjørt av en bil, og drept. Men ingen muslimsk gravlund ville tillate at hun ble gravlagt der. Slektningene hennes fikk henne begravd ute i ødemarken. Om natten graver sjakalene liket opp igjen, og spiser det. Filmen slutter så med en advarsel om hvordan det går med hver muslim som forråder sin tro. Innholdet i filmen er selvsagt bare oppspinn, men den vises ikke bare på stats-TV, men i skolene.

Det sentral-asiatiske landet Usbekistan er et land med 28 millioner mennesker, men bare 3000 evangeliske troende. Av disse tilhører 1800 landets baptistunion. Det finnes 30 menigheter og 20 grupper som ennå ikke er blitt etablert som menigheter, men bare 11 pastorer og 14 diakoner. Disse utgjør altså en fare for Usbekistan slik myndighetene ser det!

La oss huske de kristne i Usbekistan i bønn.
Kilde: http://bjornolav.blogspot.com/

Baptistenes verdensallianse (BWA) har sendt nødhjelp til ofrene for flomkatastrofen i Pakistan. Nødhjelpen består av medisiner, mat og telt. Hjelpen blir distribuert gjennom det store britiske misjonsselskapet BMS World Mission. BWA har også sendt et betydelig beløp til Interfaith League Against Poverty som samarbeider med baptistkirkene i Pakistan.

10 år gamle Ethan Gilmore er på plass sammen med moren Carianne, når kinesiske turister ankommer ulike turistmål i Sørøst-Asia. De to, som tilhører Church at the Canyon Creek i Austin, Texas, er sammen med Sørstatsbaptistene på en misjonsreise i Asia. Målet med reisen er blant annet å distribuere bibler til kinesere. Sammen med Bibelen på mandarin får de som tar imot den også en pakke med kristen litteratur på kinesisk.

“Mor, mor, jeg gav den mannen en Bibel,” roper Ethan entusiastisk når en kineser takker ja til tilbudet.

Og responsen er god. Mange kinesere tar imot Bibelen og bokpakken. Dette er jo en fantastisk mulighet for dem til å kunne få en Bibel, og for mange er dette aller første møte med Guds ord.

Teamet fra baptistkirken i Austin har også fått lede noen kinesere til å ta de første skrittene på troens vei. Menigheten i Austin har i flere år nå sendt ut to team årlig. Mange av menighetens medlemmer velger å ta med seg barna sine, slik at de skal få førstehånds erfaring med det å dele troen med andre. Når menigheten startet opp arbeidet oppdaget de at de eneste av medlemmene som meldte seg for disse misjonsoppdragene, var barnefamilier! Man ville kanskje tro at barna kunne bli en hindring i arbeidet, men det er tvert om. Det er barna som åpner vei for at mange skal ta imot Bibelen! Og barna er de mest ivrige til å gi Guds ord videre.

Dette burde da være noe å tenke på for en norsk menighet?

På bildet ser du Ethan sammen med moren sin, Carianne.

I dag mottok jeg en begeistret meling fra Burma, forteller pastor Bjørn Olav Hansen på sin blogg. Pastoren i fribaptistmenigheten Betania Baptistmenighet, som er vår samarbeidspartner i dette landet, kunne fortelle at på søndag kunne de døpe en mann som har forfulgt denne menigheten i lang tid.

Mannen, som var en sterkt overbevist buddhist, har vært en fiende av menigheten. Hver gang noen av menighetens medlemmer har forkynt evangeliet, har han vært der og spottet og sjikanert dem. Denne menigheten driver nemlig med aktivt oppsøkende virksomhet, blant annet dør-til-dør evangelisering.

Men for kort tid siden fikk mannen et radikalt møte med Jesus, og ble frelst. Søndag ble han døpt. Det er fantastisk å oppleve slikt, og det burde fryde en hver som leser dette!

I januar skal menigheten arrangere sin aller første bibelkonferanse. Jeg er invitert til å være der som taler, men det er nok umulig å få til. La oss huske på mannen som ble frelst og døpt, i våre bønner. Og husk også denne menigheten som har måttet tåle mye for Jesu navn skyld. Pastoren, som vi av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan oppgi navnet på, er blitt slått og mishandlet av myndighetene en rekke ganger for sin tro.

NAGORNO-KARABAKH: Armen Mirzoyan, en ung baptist fra Nagorno-Karabakh, ble 30. juni dømt til et års fengsel fordi han av tros- og samvittighetsgrunner ikke vil avlegge militær ed eller bære våpen. Dermed gjentas historien. Både i urkirken måtte kristne lide fordi de ikke ville ta del i det militære apparatet til Romerriket, og våre anabaptistiske trosfeller måtte lide både forfølgelse og død for samme overbevisning. Også bror til Armen, Gagik, har sittet i fengsel for det samme.

Politiet har også konfiskert kristen litteratur fra noen kristne som hadde vært på besøk i Armenia. La oss be for disse unge, uredde kristne i dette svært urolige området av Sentral-Asia.

Russiske baptister hjelper nå sine trosfeller i Kirgisistan. Humanitær hjelp fra Baptistenes Verdensallianse kanaliseres gjennom Sammenslutningen av baptistmenigheter i Russland. Slik situasjonen er i Kirgisistan i dag er det umulig å sende hjelpen direkte til de områdene av landet som har vært herjet av opptøyer. Formannen i Sammenslutningen av baptistmenigheter i Russland, Alekseij V. Smirnov (bildet) oppfordrer oss til å be for Kirgisistan, for alle som er rammet, og om visdom til hvordan hjelpen skal nå de som virkelig trenger den.

Etter hvert som det har roet seg noe ned i Kirgisistan får vi også del i de grufulle opplevelsene mange har hatt. Mange har mistet sine kjære, deres hjem er fullstendig lagt i grus. 100.000 mennesker er på flukt, I byen Osj, hvor forferdelige ting har skjedd, ligger bedehuset til baptistene i et område som i all vesentlig grad er befolket av usbekere. En stor folkemengde var en dag på vei mot dette bedehuset. De drepte alle som kom i deres vei, og brant ned bygning for bygning. Når de sto bokstavelig talt bare 100 meter fra bedehuset, kom det en stridsvogn med soldater og mobben rømte. Det samme skjedde i Dzhalal-Abad. Der var mobben allerede kommet helt inn til veggen på bedehuset. Plutselig bryter det ut uenighet mellom de som er i denne gruppen, og de begynner å krangle dem imellom. Dermed så bryter de opp, og bedehuset ble ikke skadet. På mirakuløst vis har Herren altså berget disse to bedehusene fra å bli ødelagt.

Kirgisiske baptistledere ber spesielt om forbønn for Suzaku, en usbekisk landsby i Kirgisistan. Her finnes det flere usbekiske kristne. Militante grupper har forsøkt å ødelegge denne landsbyen, men har ikke lykkes. En av dagene var det svært dramatisk. Suzaku var omringet av disse miltante gruppene og de begynte å gå mot landsbyen. Her bor det bare fredelige mennesker. Ingen av dem hadde noe å forsvare seg med. Dermed begynte de å rope til Gud, og Gud hørte deres inderlige bønner. Rett før mobben skulle gå inn i landsbyen for å drepe, brenne og ødelegge kom kirgisiske soldater og fikk stanset det hele.

Henry Brilling, formann i Baptistunionen i Kirgisistan, forteller at Gud har gjort mange under i denne krisen i landet, fordi mange har vendt seg til Gud i sin nød.

Vi har mottatt et nødrop fra våre trossøsken i Kirgisistan. En baptistpastor, som vi av sikkerhetsmessige hensyn ikke kan bringe navnet på, har vært øyenvitne til grusomme hendelser. Pastoren mener det pågår en etnisk rensning i landet. Han forteller om hauger med lik i gatene i byen Osj, som nesten er brent ned, og om store grupper av sårede mennesker.

Det er kirgisiske bander som går løs på usbekerne som bor i dette området. Baptistpastoren forteller at russerne som bor i området så langt er spart, men han mener det bare er et tidsspørsmål før også disse blir angrepet.

På grunn av disse grusomme handlingene er det også deler av landet hvor det nå er matmangel, og folk sulter. Han anmoder verdenssamfunnet om å gripe inn før en stor katastrofe finner sted, og han henstiller til alle kristne om å be for Kirgisistan.

Jeg lar oppfordringen gå videre til alle våre lesere.

Se også:

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10001661

http://www.vl.no/verden/article59504.zrm

Det du er i ferd med å lese er unikt. For aller første gang i historien har tadsjikiske kristne arrangert en egen bønnekonferanse om vekkelse i sitt hjemland, det sentralasiatiske landet, Tadsjikistan. Bønnekonferansen ble holdt i Tioretetsk Krasnodar, 1.-3 mai. Fra ulike hjørner av det store russiske riket kom tadsjikere sammen for å be. Selv om deltagerne ikke bor i Tadsjikistan lenger, så er hjertene deres der. Som kjent er situasjonen for de kristne i landet svært vanskelig. Bønnekonferansen ble arrangert av lederen for Baptistkirkene i Tadsjikistan, Vervaet Alexander Davidovich og assisterende pastor Abdullaev Camille Ismatulloevich.

Det var stor glede blant de tadsjikiske baptistene over å kunne møtes og være sammen om å be. Men bønnekonferansen var også preget av stor nød for landets ufrelste, og det ble også gitt en innstendig annmodning til russiske baptister om å hjelpe til med evangeliseringen av landet.

I 1992 kjente man bare til to eller tre tadsjikiske kristne, i år 2000 var tallet flere hundre. Landet har 20 baptistmenigheter med ca 500 medlemmer, men flere av disse er russere, ikke tadsjikere. Det finnes syv pinsemenigheter med ca 350 medlemmer, og to lutherske kirker med ca 300 medlemmer. Tadsjikistan har en befolkning på 7,1 millioner.

På det lille bildet ser vi deltagerne på konferansen.

USBEKISTAN: En amerikansk statsborger er forvist fra landet på grunn av ulovlig misjonsvirksomhet. Det er usbekiske myndigheter som meldte dette fredag.

Amerikaneren, som hadde lært seg å snakke usbekisk, fikk etter hvert god kontakt med usbekiske studenter. Han drev bibelstudiegrupper i sitt eget hjem. Navnet på den amerikanske misjonæren har ikke usbekiske myndigheter oppgitt, men de opplyser at han er baptist. Fra: http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/

BANGLADESH: I den siste tiden har baptister i Bangladesh blitt utsatt for et økende antall angrep fra islamistiske og buddhistiske grupperinger. Etter en serie med angrep ble fire kristne familier tvunget til å forlate landsbyen hvor de er vokst opp. Buddhistiske ekstremister, har utøvd et konstant press mot de kristne, for å forsøke å tvinge dem til å frasi seg sin kristne tro og bli buddhister. Fredag 30. april kom en gruppe på 20-25 menn bevæpnet med bambusstokker, for å angripe hjemmene til en gruppe baptister. De avbrøt et ukentlig kristent møte og de ropte og truet de 11 medlemmene av husmenigheten, Lotiban Baptistkirke, i området Jammindhonpara, som er lokalisert 340 kilometer sørøst for Dhaka. Dagen etterpå angrep de huset til en kristen og tok fire menn til fange, dro ut kvinnene som befant seg i huset og banket opp disse. Angriperne truet de kristne med at de ville bli drept om de ikke konverterte til buddhismen innen 24 timer. Mennene ble så satt fri men de ble truet og advart mot å holde kristne møter.

Buddhister har marsjert i gatene i Jammindhonpara med store bannere hvor det står: “Kristne har ikke rett til å leve i samme område som buddhister!” og “Dere har ikke lov til å bygge kristne kirker.”

Den lille baptistforsamlingen i Jammindhonpara har siden desember i fjor blitt utsatt for disse alvorlige truslene og sjikanen. Buddhister har gjentatte ganger forsøkt å stanse de 11 fra å møtes, og få fjernet pastoren. De kristne er nå nektet å bruke byens drikkevann, og kunne kjøpe varer i forretningene. Ingen vil la dem få arbeid når de hører at de er kristne.

En av menighetens medlemmer, 65 år gamle Biraj Kumar Chakma, forteller om angrepet som skjedde ham og hans familie 2. mai:

“To timer før gudstjenesten skulle begynne brøt en gruppe menn seg inn i huset vårt og banket og slo oss. Når de andre kristne fikk høre om dette flyktet de til en annen landsby. Vi forlot alt og løp. Men vi forlot ikke Jesus. Vi vil forbli trofaste mot Guds ord.” Fra: http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/