Nå er bønnevandringen over for en stund siden og jeg tenker tilbake på dette med stor takknemlighet til Gud, jeg er også lettet over å ha gjort det jeg mener og mente hele tiden var Guds vilje. Når jeg gikk fikk jeg mange bekreftelser på at vi trenger forbønn og en vekkelse i vårt land, denne opplevelsen har ikke blitt mindre siden jeg kom hjem. Vi bor i et land med stor materiell rikdom men med desto større åndelig fattigdom. Skal Gud kunne gjøre noe må han ha villige medarbeidere som ønsker at Hans vilje skal sje, la Din vilje skje. Dette må ikke bli tomme ord, disse ord må være en realitet for alle kristne.

Etter bønnevandringen har jeg også fått en stadfestelse på at vekkelse er blant annet: hardt arbeid, samarbeid, felleskap, fornyelse av kristne og omvendelse av hedninger. Jeg ønsker å se et Norge som er blodvasket i Jesus blod.

Kl 11.33 tikket det inn en melding på mobilen - “Hei venner.  Nå kan dere alle synge: Stor er Hans trofasthet.  Jeg har fullført løpet og bevart troen, troen er ikke bare bevart, den er også styrket.”  Bakgrunnen for denne gleden var skiltet hvor det stod SKIEN.  Dag Frode forteller at det ble så sterkt at han begynte å gråte.  “Jeg har holdt mitt løfte til Jesus,” sier han.  Jeg har også fått dele budskapet om Jesus, som er en oppmuntring for alle som hører det.  Jesus er et fantastisk forbilde for oss.

I går tok han også kontakt med Varden, som er den største avisen i Grenlandsområdet.  Han sa at han hadde en god historie å fortelle.  De tennte på ideen og i dag har han blitt intervjuet av avisen.  Nå ber han om at det skal bli en god artikkel som kan gi leserne en positiv opplevelse av både kristne og av Jesus.  “Jeg ber om at Gud må føre pennen,” sier han. 

I kveld avsluttes bønnevandringen med bønnesamling i Skien Baptistkirke kl. 19.00

På vei til Porsgrunn, ved Heistad, kom det noen regndråper.  Men akkurat da var Dag Frode ved et busskur.  Så mens han satt der og skrev noen notater, høljet det ned.  Men inne i busskuret var det tørt og fint.  Så han ventet til det hadde gitt seg og gikk videre.  Det var oppholds resten av turen til Porsgrunn.  “Jeg fikk gå å be litt for byen, og ble godt mottatt også her.  Ved en minnestøtte for falne sjømenn, fikk jeg også takke Gud for de som har stått i kampen for landet vårt.” 

“Vi hadde et godt møte i Porsgrunn.  Det har gått for meg at det er kvinnene som er mest utholdende i bønnen.  På alle steder jeg har vært, er kvinnene i flertall.”

På vei til Langesund hadde Dag Frode også en flott naturopplevelse.  Han hadde gått noen mil, og nærmet seg etter hvert Langesund.  Da fikk han se et flott rådyr med kalv.  Det var som en diamant.  Han stod stille å så på rådyrene helt til de forsvant.  Han kjente en glede over livet og takket Gud.  Det var en hilsen fra himmelen. 

Ca 2 km senere kjente han en fryktelig stank.  Først rygget han litt tilbake, men så gikk han for å se hva det var.  Så var det et dødt rådyr.  Først tenkte han at han ville forsøke å få av horna, for de var så fine, men han orket ikke stanken, den var så intens.  Dette ble på en måte en påminnelse om åndelige sannheter.  Vi kan velge livet og velsignelsen, eller døden og forbannelsen.  “Det som er dødt, vil jeg ikke ha noe med å gjøre!” sier Dag Frode.

Bønnesamlingen i Langesund Baptistmenighet ble også her en oppmuntring.  Rachel Trovi var en av de som kom til samlingen.  En ivrig pioner som gjør en flott innsats i Manillas slumområder.  Det var en stor inspirasjon å snakke med henne og høre om arbeidet blant de fattigste. 

Ellers var oppholdet i Langesund en oase.  “Jeg fikk en god seng, og sov lenge, hjemme hos Kjell Holtet.”  Når han skulle gå fra Langesund på mandag så det ut som om det kunne bli regn.  Men Dag Frode ba om at det ikke måtte bli regn før onsdag.  Å gå i regnvær ville være ubehagelig. 

En av menigheten Dag Frode aldri har besøkt før, var menigheten i Kragerø.  Han kjenner et par av medlemmene der, men har aldri vært her før.  Det var igjen en oppmuntring å komme sammen med andre troende.  I denne samlingen kom det både tunger og tydning.  Noe av budskapet var at det vi gjør i kjærlighet til Jesus, skal mangedobles.  Det ble et sterkt møte.  Det ble også samlet inn en gave til Dag Frode.  Han har hele tiden sagt at han ikke skal ha noe for disse samlingene, men Kragerø ville likevel dele en gave med ham.  Det var hyggelig. Dag Frodes innlegg i dette møtet ble tatt opp.  Vi kommer muligens til å legge dette ut her på bloggen etter at bønnevandringen er over.

Også denne dagen ville Dag Frode starte vandringen på kvelden.  Ca kl. 23.00 begynte han vandringen mot Langesund.  Jon Vestøl ble med ham de første 6 km.  “Rundt kl. 01.00 møtte jeg en mann,” forteller Dag Frode.  “Han spurte om jeg hadde røyk?  Så la han til; Du ser ikke ut som du røyker.  Dette var en tidligere evangeliesenter-gutt.  Han hadde nok falt tilbake i gamle uvaner, men vi fikk en fin prat.  Han takket for å ha møtt meg, og jeg opplevde også dette som en oppmuntring.” 

Etter å ha gått 4 timer fra Kragerø, fant Dag Frode en sidevei.  Her la han seg ned med et teppe over seg, for å sove noen timer.  Han sovnet fort, men det ble urolig søvn.  Han våknet stadig og da han stod opp kl. 06.00 oppdaget han hvorfor.  Han hadde lagt seg på en maurtue !!

6 km fra Langesund kom pastor Kjell Holtet å møtte Dag Frode, og ble med ham den siste biten inn til Langesund.  “Det var veldig fin å ha noen med seg både når jeg startet i Kragerø og siste kilometerne inn til Langesund, det gjorde godt.  Jeg kom til å tenke på sangen “Eg seg.” 

Eg ser at du er trøtt
Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
Du må gå de sjøl
Men eg ve gå de med deg
Eg ve gå de med deg

Jeg gleder meg til møtet i Langesund i kveld.  Det er tre menigheter langs ruta for bønnevandringen som jeg ikke har besøkt før.  Dette er Kragerø, Langesund og Porsgrunn.  Både i går, i dag og i morgen er det altså nye steder, som jeg ikke har vært før.”

Rapport for samlingen i Langesund og vandringen til Porsgrunn kommer i morgen.

Vi hadde et veldig fint møte i Risør fredagskvelden.  Det var litt annerledes, siden dette var lagt opp som et møte, mens de andre samlingene har vært mer uformelle.   Det var mye positiv respons.

Etter møtet i Risør kom den tøffeste etappen på hele bønnevandringen.  Strekningen fra Risør mot Kragerø var i tøffeste laget.  “Dette var på kanten av hva jeg kunne tåle,” forteller Dag Frode.  Han startet å gå etter møtet i Risør, ca kl. 21.00.  Så gikk han noen timer, hvilte et par timer, og gikk videre.  Slik fortsatte han gjennom hele natten.  Den lille søvnen han fikk, var bare en time her og en time der langs veien.  Det var ikke lettere at han for det meste måtte gå langs E18 på denne etappen.  Når han ankom Kragerø på lørdagen var han utrolig sliten.  Han hadde både en lang gåtur bak seg og mangel på søvn. 

Det ble meget godt besøkt bønnesamling i Tvedestrand i går.  Tvedestrand er en liten menighet, men lite virksomhet.  Så det var en oppmuntring at det kom så mange.  Det ble både latter, glede og tårer.  Og vi fikk legge alt på Jesus.  Det ble en god stund sammen med Herren.

Etter at jeg kom til Tvedestrand, så tenkte jeg at jeg ville legge meg ned for å hvile litt ved fem-tiden, forteller Dag Frode.  Så fikk jeg en tanke at jeg ikke kunne ligge her.  For hvis jeg hvilte nå, så måtte jeg ut å be for byen i morgen - og da ville jeg få dårlig tid på vei til Risør.  Derfor gikk jeg ut på byen.  Der traff jeg en jente som jeg inviterte til bønnesamlingen.  Hun kom og var med oss denne kvelden.  Så det var kanskje en av grunnene til at jeg skulle vente med å hvile.

Dag Frode opplever at han blir stadig mer glad i menighetsfellesskapet.  På bønnesamlingen i Tvedestrand var alle aldre representert. Jeg tror alle opplevde at samlingen gav dem noe og at de ble velsignet, sier Dag Frode.

Ved 6.30 tiden i dag (16.6.) begynte vandringen mot Risør.  For å slippe å gå så mye langs E18, velger han alternative veier.  Så i dag har han gått via Laget.  Da vi snakket med ham ved 12-tiden, var han 7 km. fra Risør sentrum.    Bønnesamlingen i kveld, er som før: kl. 19.00 i Baptistkirken.  Rapport fra Risør følger i morgen.

Det var godt oppmøte også i Arendal på bønnesamlingen der.  Dag Frode forteller at han har oppdaget hvor viktige disse samlingene er for ham selv.  Tidligere hadde han tenkt at det var bra med slike bønnesamlinger for å ha noen å be sammen med når det skulle bes for stedet, politikerne, menighetene m.m.  Nå har han oppdaget at dette faktisk er minst like viktig for ham selv, for å få påfyll og forbønn. 

Så var det også godt å komme hjem til hjemmemenigheten, og ikke minst til kona !!   Wenche gikk sammen med ham hjem fra Baptistkirken, og han fikk hilse på ungene. 

Å gå slik langs veien er ikke ufarlig.  Da han gikk gjennom en mørk tunnel og det kom store lastebiler og kjørte rett ved siden av ham, oppdaget han at det kunne være både skremmende og farlig.  Men det er en del av den veien har selv har valgt å gå.  Slik kan livet være ellers også.  Det er ikke problemfritt.  Det kan komme mørke tider, og farer kan vi møte.  Men Herren er med oss, og han gir den trette kraft.  Her er også menighetsfellesskapet viktig.  Vi kan oppmuntre hverandre og be for hverandre, og bety noe for hverandre underveis her i livet.  Det gjør vandringen gjennom livet lettere. 

Som du kunne lese i forrige post, så startet Dag Frode vandringen mot Arendal allerede på tirsdagskvelden, etter bønnemøtet i Lillesand.  Han ble anbefalt å gå Vestlandske Hovedvei istedet og E18.  Det var det flott og han anbefaler denne ruten for andre som har lyst til å gå.  I formiddag har han vært i bønn for Grimstad.  Siden han overnattet der i natt, har han fått god tid.  Den tiden bruker han i forbønn for byen og stedet.  Grimstad har ikke noen Baptistkirke, men det er mange andre menigheter og mye kristne i byen. 

Dag Frode forteller at han får veldig mye positive oppmuntringer underveis.  Mange synes bønnevandringen er en god ide og at det er en velsignelse for Sørlandet.  “I Lillesand opplevde jeg også å få en gave.  Det var en konvolutt med et kort, noen oppmuntrende ord og en pengegave. Jeg får mye tilbakemeldinger under turen. Jeg opplever at dette er Herrens vilje og at Han bruker dette på en god måte.”

I kveld blir det bønnesamling i Dag Frodes hjemmemenighet i Arendal.  Det gleder han seg til.  Ny rapport kommer i morgen.

Det ble ikke så mange timers søvn natt til tirsdag.  Oppstemt og ivrig våknet Dag Frode ved firetiden på morgenen.  Halv fem var han allerede ute på vandring mot Lillesand.  “Jeg var fryktelig sliten da jeg kom til Lillesand ca kl 13.00″ forteller Dag Frode.  Men da var det også god tid til å slappe av og hente seg inn igjen, før bønnesamlingen kl 19.00. 

“Jeg ble veldig godt tatt imot, og vi hadde et godt møte.”  Dette “gode møtet” gav tydeligvis stor inspirasjon til broder Vaagsnes.  For istedet for å sove over i Lillesand, slik som planlagt, tok han på seg skoene og begynte vandringen mot Arendal ca kl. 20.30.  “Jeg var så lettet, glad og begeistret da jeg gikk,” forteller han.  Klokken ett på natten ankom han Grimstad og fikk sove hos noen venner fra Misjonskirken. 

MEDIA:  I tillegg til de avisinnleggene dere ser nedenfor.  Kjenner vi til at det har stått artikler/notiser i både Lillesandsposten, Tvedestrandsposten og Fædrelandsvennen.  Så bønnevandringen vekker interesse langs sørlandsstripa.