De tre baptist-kirkene i Halden kommune har nå gått sammen om å lage en kvartalsavis som skal deles ut i hele kommunen.  Den nye avisen ”Baptist Puls” blir trykket av og vedlagt Halden Arbeiderblad.  Alle husstander i hele kommunen vil få denne nye baptistavisen gratis 4-6 ganger i året. Hensikten med avisen er selvfølgelig å gjøre byens baptistkirker bedre kjent og gjøre det lettere for folk både å se hva menighetene står for og å besøke menighetene i Enningdal, Tistedal og i sentrum.  Avisen finansieres av annonseinntekter.

Det finnes en amerikansk organisasjon av tidligere Jehovas Vitner, som arbeider både med informasjon om bevegelsen og for å hjelpe mennesker ut av denne religiøse sekten.  Selv om den er åpen for alle tidligere JV, er det baptister som står bak og de informerer om seg selv gjennom såkalte Independent Baptist nettsider.  Vi tipser om denne her på vår blogg, fordi vi tror mange vil ha både interesse og nytte av å lese vitnesbyrdene og informasjonen som ligger på denne nettsiden.  Klikk her, og besøk Watch the Tower.

Med unntak av Europa så er baptistene på framgang over hele verden.  Veksten er sterkest i Asia.  Landet med flest registrerte baptister er India hvor det finnes 50 baptistsamfunn.  5 av disse fører ikke medlemslister, men de 45 som gjør det, har 3,5 millioner medlemmer.  Når det gjelder Kina som er verdens mest folkerike nasjon, finnes det ingen statistikk på antall baptister.

De tre største baptistsamfunnene i Asia er:
775.000 medlemmer, Korea Baptist Convention, Sør Korea.        650.000 medlemmer,  Myanmar Baptist Convention, Burma.      600.000 medlemmer, Council of Baptist Chruches in North East India, India

Landet med flest baptister i Sør-Amerika er Brasil.  Her finner vi over 1,5 millioner baptister fordelt på 14 ulike baptistsamfunn.  To av disse kirksamfunnene fører ikke oversikt over antall medlemmer.  Så 12 av disse samfunnene har til sammen 1.500.000 medlemmer.  Sør-Amerika er forøvrig et av de områder i verden hvor den evangelikale (bibeltro) bevegelsen av kristne vokser sterkt.

President Michael G. Loftis i Association of Baptists for World Evangelism (ABWE), og Allen McFarland, president for Fundamental Baptist Fellowship Association (FBFA), annonserte nylig et historisk samarbeid.

Både FBFA og ABWE er fellesskap av frittstående konservative baptistkirker.  FBFA er et fellesskap av hovedsaklig Afro-Amerikanske menigheter.  Begge disse menighetsfellesskapene har et ønske om bibelsk forsoning og samarbeid.  Man tenker seg at et slikt samarbeid vil være til det beste for det som er begge fellesskapenes oppgave - verdensevangelisering og misjon.   

De to fellesskapene har ikke bare en problemfri historie å se tilbake på.  Medlemmer av FBFA ble nektet adgang til møter hos ABWE på 50-tallet av rasemessige årsaker.  I samtalene forut for avtalen, ble dette bekjent som synd. Begge lederne uttrykker glede over både forsoningen og at man deler de læremessige standpunkt. I første omgang vil de to baptistfellesskapene samarbeide om flere misjonsprosjekter i Afrika.

Denne historiske forsonings- og samarbeidsavtale er også interessant sett i lys av de tidligere omtalte forsoningsfremstøtene til eks-president Carter.  De konservative fellesskapene har altså allerede hatt samtaler og forsoningsmøter, og kommet fram til samarbeidsavtaler, bygget på syndsbekjennelse, tilgivelse og en felles læremessig plattform. 

I Januar i fjor fikk en voldsom brann taket og kirketårnet til å kollapse, og kirken var totalt utbrent da brannmenn til slutt fikk slukket flammene.  Det var i denne kirken Thomas A. Dorsey på 1930-tallet perfeksjonerte krysningen av soulinspirert blues med den hellige musikken fra hans ungdom. Resultatet ble gospelmusikken. Gjennom de siste tiårene har en rekke gospelstorheter, blant annet Mahalia Jackson, jevnlig opptrådt i Pilgrim Baptist Church.

Hele kirkens arkiv, som inneholdt en rekke gamle fotografier, samt Dorseys originale noteark ble tapt i brannen. Pilgrim Baptist Church var et landemerke i Chicago. Den ble bygd som en synagoge i 1890, og konvertert til en kristen kirke i 1920-årene.  - Dette var et stort tap. Kirken var et senter for åndelig liv i samfunnet vårt, sier pastor Hycel B. Taylor.

Innvandrernes inntog i mange av de norske baptistmenighetene har enkelte steder også påvirket menighetens praksis omkring nattverden.  En erfaring Trondheim Baptistmenighet har gjort, er at nattverden har større betydning for mange av medlemmene som kommer fra andre deler av verden. 

Det er slutt på at nattverden forskyves til andre søndager, hvis det dukker opp andre ting.  Nå avholdes nattverden alltid første søndag i måneden.  Mange av innvandrerne forbereder seg for nattverden, og har en klarere oppfattning av minnemåltidet som en hellig handling.  Her har sikkert mange nordmenn noe å lære.

Nattverdssynet hos baptistene skiller seg fra både Den Norske Kirke og Den Katolske Kirke.  Man ser på natterverden som en handling hvor vi på en spesiell måte minnes Jesu lidelse og død, og samtidig har en forventning om hans gjenkomst, jfr 1. Kor 11:23-26.  Man avviser katolikkenes syn om at brødet fysisk blir Jesu legeme og at vinen blir Jesu blod.  Man avviser også tanken om at Jesus er fysisk tilstede sammen med brødet og vinen.  Man knytter heller ikke tilgivelse til nattverden, slik enkelte kirker gjør.  Man sier ganske enkelt at Jesus alltid er tilstede ved sin Ånd der hvor mennesker samles i Hans navn.  Baptistene mener også at tilgivelsen kommer som et resultat av våre bønner.  I enkelte perioder har nok nattverden blitt noe nedtonet, men man ser i dag et større fokus på nattverden og dens betydning som en påminnelse om Jesu forsoningsverk.  Dette fokuset forsterkes også av at flere innvandrergrupper har et sterkere forhold til nattverdsfeiringen.

Det Norske Baptistsamfunn har blitt et internasjonalt fellesskap.  Flere av de etablerte norske menighetene har blitt velsignet med mange nye medlemmer fra ulike land.  Nye etniske menigheter har også blitt etablert de senere årene.  Det finnes nå både vietnamesiske, tamilske og etiopiske menigheter.  Innvandrerne utgjør i dag rundt 20% av medlemsmassen i Baptistsamfunnet.  Men den største gruppen kommer fra Burma (Myanmar).  De utgjør alene 10% av kirkesamfunnets medlemmer.  De burmesiske flyktningene som har kommet til Norge de senere årene har tilhørt baptistkirken i hjemlandet.  Derfor er det naturlig å ta kontakt med baptistkirkene på de stedene flyktningene har blitt bosatt.  I enkelte av de tradisjonelt norske menighetene utgjør nå burmeserne over halvparten av de aktive møtedeltagerne.   

Tidligere president og aktiv baptist, Jimmy Carter, sliter om dagen.  To dager etter han lanserte et forsøk på å samle liberale og moderate baptistgrupper i Nord-Amerika sammen med Bill Clinton (som også er baptist), opplever han at hele 14 medarbeidere ved Carter senter for menneskerettigheter sier opp. 

Carter senter ble opprettet i 1982, men først etter at den tidligere USA-presidenten mottok fredsprisen i 2002 fikk senteres en større betydning og plass i arbeidet for menneskerettigheter og fred i verden.  Allerede i fjor forlot den første medarbeideren senteret på grunn av Carters ensidige støtte til palestina-araberne i Midt-Østen konflikten.  De 14 som nå har forlatt senteret, sier de er dypt bekymret over Carters kommentarer og artikler den senere tid.  Man har tidligere oppfattet Carter senter som en positiv aktør i arbeidet med å skape forsoning i Midt-Østen, men utviklingen den senere tid har ført til bekymring hos Carters medarbeidere.  I brevs form gir de 14  uttrykk for at deres samvittighet ikke lengre tillater dem å arbeide for senteret.  Det er særlig boken til Jimmy Carter “Palestine: Peace Not Apartheid” som ble avgjørende for flere av de 14 medarbeiderne. 

The Wall Street Journal omtalte boken som et ensidig forsvar for palestina-arbaernes sak i Midt-Østen.  De 14 medarbeiderne skriver at Carter istedet for å fortsette sitt gode arbeide med å fremme forsoning, nå har tatt klart parti med en av partene og på denne måten satt seg selv og senteret til side i arbeide med å fremme fred.  Carter seneteret fremstår nå som en forsvarsadvokat for en av partene i konflikten, mener de tidligere medarbeiderne til eks-presidenten.

Flere mener at denne saken også kan påvirke den tidligere omtalte samlingen av baptister i Nord-Amerika.  Carter er i denne sammenhengen den mest sentrale frontfiguren.  Også Carters siste bok “Our Endangered Values,” som er trykket i et opplag på nærmere 1 mill, har vakt oppsikt.  Her går Carter sterkt ut mot dem som har andre oppfatninger enn ham i viktige etiske og trosmessige standpunkt.  Han sammenligner valget av konservative ledere i sitt eget kirkesamfunn (Sørstatsbaptistene) med valgene som førte Ayatollah Khomeini til makten i Iran.  Carter måtte dessuten selv gå ut å be om tilgivelse for en påstand om at tidligere leder for Sørstatsbaptistene skulle ha bedt Carter om å forlate “sekulær humanismen, som hadde blitt hans religion”.  Dette viste seg å være usant, noe Carter også beklaget. 

Dette oppleves altså ikke som det beste utgangspunkt for å samle baptister med ulike oppfatninger i nettop etiske og trosmessige forhold, hvor de fleste også har et positivt syn på Israel.

I en tidligere post kunne vi fortelle at det er Afrika som er den verdensdelen med flest baptister, nest etter Nord-Amerika.  Den afrikanske nasjonen med flest baptister er Nigeria.  På andre plass kommer landet Det Norske Baptistsamfunn har hatt som sitt misjonsland fra de første misjonærene ble sendt ut i begynnelsen av forrige århundre. 

Congo (tidligere Zaire) har over 2 mill. baptister fordelt på 11 forskjellige baptistsamfunn.  To av disse kirkesamfunnene er et resultat av norske baptisters misjonsinnsats.