“Hadde jeg klart å finne igjen Viet Cong soldaten som skjøt og gav meg livstruende skader, hadde jeg tatt han med meg hjem, gitt ham vårt beste rom, servert ham den fineste mat og omfavnet han som en bror. Gud brukte ham til å endre livet mitt fullstendig.”

Ordene tilhører Bobby Welch (mannen med Bibelen på bildet), tidligere president for Sørstatsbaptistene. På 1960-tallet var Welch i Vietnam som amerikansk soldat. Han ble skutt og skadene var livstruende. Mens han ventet på å dø ba han en enkel bønn og overgav seg på nytt til Kristus. Mirakuløst overlevde han skadene. Etter dette tok han konsekvensene av sin overgivelsesbønn og ba Gud om å bruke ham og lede ham resten av livet. Det har da Gud også virkelig gjort.

Bobby Welch var en av hovedtalerne i forbindelse med 50 års jubileet til grunnleggelsen av den første baptistmenigheten i nåværende Ho Chi Minh City. Opplevelsen med å være tilbake i denne menigheten fikk Welch til å ta av seg på beina. I bare føtter prekte han for den store forsamlingen av gjester fra Vietnam, Kambodsja og USA.

“Jeg står på hellig grunn,” sa Welch som preket om hva det vil si å følge Kristus, i går, i dag og til evig tid.

En tale som ble svært godt mottatt av tilhørerne. Sørstatsbaptistene satser fortsatt på misjon i Vietnam. Det er ennå mange som trenger å høre evangeliet.

Sørstatsbaptistene kan i disse dager feire 50 års dagen for grunnleggelsen av Grace Baptist Church i Saigon, eller Ho Chi Minh City som Vietnams hovedstad heter i dag.

Det var rett før Saigons fall i 1975 at Le Quoc Chanh, den første vietnameser vunnet gjennom Sørstatsbaptistenes misjonsarbeid, kom sammen med kona og sønnen til hjemmet til misjonær Sam James. Chanh kom for å fortelle James at han og hans familie hadde fått muligheten til å komme seg ut av det krigsherjede Vietnam med båt, men de var usikre på hva de skulle gjøre. Derfor ville de tilbringe helgen sammen i bønn. Kona og barna til misjonær Sam Jones hadde allerede evakuert. Situasjonen var svært dramatisk. På denne tiden hadde Le Quoc Chanh tatt over som pastor for Grace Baptist Church.

Mandag kom Chanh tilbake til Sam Jones og sa: “Vi har bestemt oss for å bli. Jeg har en flokk å ta ansvar for og vare på. Gud har gitt meg dem, og jeg kan ikke overlate dem til seg selv.”

Sam Jones visste hvilket enormt ansvar Chanh nå tok på seg, og hvilke store konsekvenser det kunne få for ham selv og hans familie. Mange kirker hadde allerede stengt sine dører. De troende levde i stor spenning og frykt. Grace Baptist Church var den eneste menigheten som holdt kirkedørene åpne og som feiret gudstjeneste disse dagene. Det fortsatte de å gjøre i en god stund etter at kommunistene hadde overtatt makten i Saigon.

I dag holder Grace Baptist Church fremdeles gudstjenester samme sted. 725 gjester fra Vietnam, Kambodsja og USA kom sammen i kirken 15. november for å feire jubileet. Pastor Chanh satt på første benk. Han har dårlig helse og blitt en gammel mann, men han frydet seg sammen med de tilstedeværende over alt det Gud har gjort i Vietnam disse 50 årene. Hans sønn, Huy, er nå medpastor i menigheten.

På bildet ser vi misjonær Sam Jones med mikrofonen sammen med andre misjonærer fra Sørstatsbaptistene samlet i Grace Baptist Church i Ho Chi Minh City. Fra:http://www.bjornolav.blogspot.com/

Tyven som stjal fra en kirke i den amerikanske delstaten Georgia, etterlot seg også en unnskyldning. «Beklager, men jeg er fattig. Tilgi meg, herre», sto det å lese på kirkeveggen.

Pastor Roger Davis sier til TV-kanalen WSB at kostbart utstyr, deriblant mikrofoner og en bærbar PC med viktige arkiver, var blant det som ble stjålet fra baptistkirken.

Tyven brøt seg også inn i kirkens safe, men denne var tom. Det er fjerde gang på to år at kirken er utsatt for innbrudd. Davis ser imidlertid humoristisk på saken.

– Jeg vurderer å sette opp et skilt med telefonnummeret mitt for fremtidige tyver. Hvis de ringer meg i stredet for å stjele, vil jeg arrangere en kollekt for dem, spøker pastoren. Fra: www.vl.no

USBEKISTAN: Usbekiske myndigheter har på bakgrunn av fabrikerte anklager og bevis, fjernet generalsekretæren for sammenslutningen av baptister i Usbekistan, Pavel Peichev, sammenslutningens kasserer, Yelena Kurbatova og lederen for Joy Baptist Childrens Camp, Dmitrij Pitirimov (på bildet sammen med sin datter) fra sine stillinger. De er også idømt hver sine bøter som er 260 ganger en vanlig månedslønn. Alle er fjernet fra sine stilliner for tre år, og de får ikke drive noen virksomhet som har med økonomi å gjøre i samme antall år. Landets baptistsamfunn er også dømt til å betale 107 måneder i ubetalt skatt på det myndighetene mener de har tjent på barneleirene de har arrangert! Til tross for at alle barna som deltok på barneleiren hadde fått skriftlig tillatelse fra sine foreldre, og at foreldrene visste at dette var en kristen leir, har noen fabrikert bevis på at noen av foreldrene ikke kjente til dette. Bøtene er så høye at det sannsynlig er umulig å klare å betale dem.

Lenge før araberne invaderte Nord-Afrika bodde berberne (bildet) her. De bodde langs strendene ved Middelhavet. Nå må du opp i avsidesliggende landsbyer i Atlasfjellene, gjerne veiløse områder som gjør det svært vanskelig å nå dem med evangeliet. Men i den tidlige kristne tiden var det en blomstrende kristen virksomhet lands Middelhavets strender. Så kom araberne. De invaderte både landområdet og livene til de som bodde her.

Det er antatt at det bor 25 millioner berbere i området som kalles “Berber-land”, et område med mye fjell kalt Maghreb, som betyr soloppgang på arabisk. Vi snakker om den vestlige delen av Nord-Afrika. Det finnes flere hovedgrupper blant berberne, som har sine særtrekk skapt av geografi, kultur og språk. Å komme inn i dette området er en historie for seg selv. Som sagt: veiløst for det meste. Her finnes ingen bensinstasjon, ikke noe elektrisitet, mange av dem snakker kun sin egen spesielle dialekt. Mange er analfabeter, og den eneste måten å nå dem med evangeliet på er gjennom en muntlig overlevering. Ikke på et eneste et av de språkene berberne snakker finnes det en hel Bibel. Bare noen få evangeliedeler.

Nå satser misjonærer fra Sørstatsbaptistene å nå dem med evangeliet. Her kan ingen moderne hjelpemidler brukes. Fordi det ikke finnes elektrisitet kan man ikke forsyne dem med kassetter eller dvd’er, heller ikke vise dem for eksempel Jesusfilmen. Her er det bare mulig å nå en og en gjennom samtaler, eller forsøke å samle grupper. Men så kommer språkproblemene. Det å finne en god tolk er nesten umulig.

Men berberne ble nådd i den første kristne tiden. Så det må være mulig å gjøre det i dag også. La oss be for disse djerve og uredde misjonærene som nå går i gang med denne store oppgaven.

I den muslimskdominerte millionbyen Jakarta i Indonesia går kristne frimodig ut på gatene med evangeliet. De deler ut traktater (bildet), og vitner om Jesus, som her på jernbanestasjonen. Og de som vitner er tidligere muslimer som har funnet Jesus som sin Frelser og Herre. Betty, ikke hennes egentlige navn, som vi skimter på bildet, fordi hennes identitet må holdes skjult, holdt på å drukne da hun møtte Jesus.

Den unge muslimske indonesiske kvinnen var ute for å svømme. Tre andre kvinner som sto langs stranden skled og falt ut i elva. Ingen av dem kunne svømme. Betty svømte ut mot dem. Noen som sto på land klarte å sende ut en lang bambusstang, og klarte på denne måten å dra i land en av kvinnene. Betzy fikk tak i de to andre, men de kjempet mot henne, og dro henne under vann. Lungene hennes ble fylt med vann, og hun visste hun kom til å dø. I løpet av noen sekunder husket hun noe hun hadde hørt om Jesus, og ropte på Ham. På en eller annen måte klarte hun å komme opp til overflaten. De to andre kvinnene druknet.

“Jeg gav livet mitt til Jesus der under vannet,” forteller Betzy. Hun ble døpt i en baptistkirke like etterpå, og ble umiddelbart et vitne for Jesus. Nå tråler hun og mange med henne Jakarta for å vitne om Jesus som Frelser. Disse vitnene har nå knyttet seg til en av Sørstatsbaptistenes misjonærer i Jakarta, som hjelper dem i evangeliseringarbeidet og oppfølgingen av de mange som kommer til tro. For det er mange, selv i denne sterkt muslimskdominerte byen. Fra: http://www.bjornolav.blogspot.com/

Baptister i Egypt opplever en bemerkelsesverdig fremgang! Bible Baptist Denomination som ble stiftet i 2003 med to menigheter og 80 medlemmer, har nå seks år senere 26 menigheter og 7.000 medlemmer. Hovedkvarteret ligger i den eldgamle byen Aleksandria, den nest største byen i Egypt, og der har de likesågodt fått godkjennelse av selveste presidenten og regjerningen og har dermed legal status i dette nord-afrikanske landet med muslimsk majoritet.

Grunnleggeren og lederen for Bible Baptist Denomination, Butros Falatos, har i samtaler med generalsekretæren i Baptistenes Verdensallianse, Neville Callam, gitt uttrykk for at baptistene i Egypt har et stort behov for å utvikle sin egen identitet. Ikke-koptiske og ikke-katolske kirker i Egypt faller normalt under en sekkebetegnelse, som inkluderer både baptister, presbyterianere, metodister og andre protestantiske grupper. Dermed er det vanskeligere å få råderett over eiendom, noe som er viktig om man skal drive virksomhet i et muslimsk land.

“Vi håper og ekspandere og vokse, og evangelisere hver landsby i Egypt,” sa Butros Falatos, som er en tidligere forretningsmann. Han solgte sine ni gullsmedforretninger og et bygningsfirma, og gav pengene inn i den nye sammenslutningen av baptistmenigheter i landet!

“En del av tjenesten vår er å hjelpe de fattige og trengende,” forteller Butros Falatos.

Et landområde nord i Egypt er kjøpt og skal brukes i denne sammenhengen. Her skal jorda dyrkes og inntektene brukes i humanitært arbeid.

Baptistene i Egypt er frimodige i å forkynne evangeliet. Frem til nå har det ikke vært noen konfrontasjoner med landets muslimske befolkning, men de er klar over hvor vanskelig situasjonen er for landets kristne minoritet.

I mangel av bilde av Butros Falatos, ser du pastor Sam Sadek, en egyptisk bapistpastor fra Virginia, som var tolk for Falatos når han var i USA nylig.

First Baptist Church i Dallas, Texas - hvor legendariske pastorer som George Truett og C.A. Criswell var pastorer i en mannsalder - har planene klare for det som sies å være det største kirkebygg prosjektet i moderne tid. 130 millioner dollar er bygget kostnadsberegnet til. Det vil gi menigheten den første nye kirkesalen siden 1890.

First Baptist Church i Dallas var lenge Sørstatsbaptistenes største menighet. Under storhetstiden da C.A Criswell var pastor hadde denne menigheten 25.000 medlemmer. I dag er medlemstallet på 11.000 og det er voksende for første gang på mange år. Veksten har kommet etter at Robert Jeffress ble pastor i 2007. Det var ikke lett å ta over etter en legende som Criswell, som var viden kjent for sin bibelundervisng. Med rette er han blitt sammenlignet med Spurgeon.

De gamle lokalene er uegnet for den veksten som menigheten opplever nå. Byggeplanene inkluderer en møtesal med 3000 sitteplasser, noe som vil doble dagens kapasitet. I tillegg kommer et topp moderne undervisningssenter og et parkeringsanlegg. Flere av de syv store bygningene som dagens menighetssenter består av vil bli revet for å gjøre plass for nybygget. Dagens historiske hovedbygning vil bli stående, og vil bli brukt i forbindelse med brylluper, begravelser og spesielle arrangementer.

Byggearbeidet er ment å starte opp i juli neste år og vil være ferdigstilt etter to og et halvt år.

I går kveld fikk jeg en veldig spennende og interessant telefon, skriver Bjørn Olav Hansen på sin blogg i dag (søndag). Det var fra min arabiske venn og bror i Herren, Saleem Sahl. Begeistret kunne han nå fortelle at etter en lang tids bønn og faste hadde han grunnlagt en ny baptistmenighet i Nasaret.

I august åpnet han sitt hjem for møter, han har en nød for å se sine mange arabiske naboer frelst. Det kom syv stykker. Så har de fortsatt med å komme sammen på Kristi oppstandelsesdag, og nå er de 30 stykker! De aller fleste av disse er nyfrelste arabere!

Saleem Sahl har fått velsignelse fra sin tidligere menighet til å starte denne menigheten. Menighetens visjon er nemlig å starte nye menigheter for å nå Nasarets befolkning med evangeliet. Etter å ha bedt over hva menigheten skal hete, fikk et kvinnelig medlem navnet “The home of Jesus the King” (Hjemmet til Jesus Kongen). Er ikke det flott! Tenk Jesus har et hjem i Nasaret - igjen!

Saleem Sahl har stor nød for sine svært fattige arabiske naboer. Det nærmer seg jul og en måte å nå disse på er å bruke den fantastiske anledningen som julen er til å forkynne evangeliet. Den nystartede menigheten har derfor bestemt seg for å lage julegaver som de skal gi bort til noen av de fattigste av de fattige i Nasaret. Målet er å sette sammen pakker med mat til 20 familier og enker. Hele prosjektet koster dem 4500 shekel, og den lille nystartede menigheten har klart å samle sammen 3000. Men dette er selv fattige folk, så de mangler 1500 shekel, noe som tilsvarer litt i overkant av 2000 kroner.

Det er mange gode grunner til å samstemme med Saleem Sahl’s begeistrede “halleluja” i går! Han kommer nå til Norge i begynnelsen av mars neste år. En rekke menigheter har takket ja til å få ham på besøk. Han blir her i ca 10 dager. Det er ennå noen dager igjen som er ledige, så ønsker din menighet besøk av ham, så er det bare å gi beskjed. Dette er en kjempefin anledning til å høre om hva Gud gjør i Nasaret i dag.

Hjemmet til Jesus - Kongen, søker nå om medlemsskap i sammenslutningen av Baptistkirker i Israel. Bildet er fra et av møtene i den nystartede menigheten.

Pastor Jerry Jewell (bildet) i Living Hope, en baptistmenighet knyttet til Sørstatsbaptistene opplevde at Gud talte til ham dagen etter den forferdelige massakren i Fort Hood. Living Hope er en menighet i byen Killeen, og ligger rett ved siden av Fort Hood. Flere av soldatene ved Fort Hood og deres slektninger tilhører denne menigheten. Tiltalen var overraskende. Han skulle gå til The Islamic Community Center i Killeen for å fortelle muslimene som oppholdt seg der at Jesus elsker dem! Det var til denne moskeen at massemorderen Nadal Malik Hasan gikk samme morgen som massakren fant sted.

Det var med blandede følelser at pastor Jewell dagen etter at Nadal Malik Hasan skutt og drept 12 amerikanske soldater og en sivil, og forårsaket at et ufødt barn hadde mistet livet, og såret 29 andre, kjørte til moskeen. Han hadde opplevd at Den Hellige Ånd klart og tydelig hadde sagt: “Gå og besøk dem!” Etter at en venn hadde ringt og fortalt pastor Jerry Jewell at han hadde opplevd den samme tiltalen, og at den gjaldt pastor Jewell, tok han dette som en bekreftelse.

Pastor Jewell hadde besøkt moskeen et år tidligere, men dette var annerledes. Budskapet han opplevde at han skulle formidle var dette: “Jesus Kristus elsker dere og Han ønsker å frelse dere. Og det er årsaken til at jeg er her.”

Da han kom frem til moskeen så han at det var mye politi og presse utenfor. Han ble stanset av en politimann som spurte om han var medlem av moskeen. Da svarte Jewell:

“Nei, jeg er baptistpastor, men jeg ønsker å besøke de som er i moskeen for å se hvordan de har det i dag.”

Han ble sluppet igjennom sperringene og ble godt tatt imot av de som befant seg inne i moskeen.

Pastor Jewell sier: “Jeg tenker at den beste måten å holde noen borte fra å gjøre andre noe vondt er å bringe dem til Kristus. Hvis vi hater muslimene fornekter vi Kristus.”

I moskeen traff pastor Jewell en ung mann som spurte ham: “Er du medlem her?” Til det svarte Jewell at han var pastor i en baptistkirke. Den unge mannen ba om å få visitkortet til Jewell og sa: “Jeg vil besøke kirken din”. Lørdag ringte den unge muslimen for å si at han var forhindret fra å komme til kirken på søndag, men at han ville komme senere: “Jeg er spent på om han dukker,” sier pastor Jewell. Fra: http://www.bjornolav.blogspot.com/